Mais Innhold Botanikk | Agronomi | Opphav og historie | Bruksområde | Produksjon og bruk | Referanser | Eksterne lenker | Navigasjonsmeny«Corn Production»maismaismaismaismaismaismaisutvide denGNDLCCNBNFBNF (data)HDSNDLEncyclopædia Britannica
GressfamilienKornBrune blomsterOrd og uttrykk fra indianske språk
kornslagkromosomUSAsMolekylærarkeologiskkaribiskeColumbusEuropaSpaniaNord-AmerikamiddelhavslandaEgyptØst-AfrikaSør-AmerikaAfrikaKapp VerdeslavehandelenIndonesiaCanadaAustraliaNew ZealandKinaBrasil
Mais
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Mais | |
|---|---|
 | |
Vitenskapelig(e) navn: | Zea mays L, 1753 |
| Norsk(e) navn: | mais |
Hører til: | grasfamilien, Poales, blomsterplanter |
Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | opprinnelig Mellom-Amerika |
Underarter: |
|
Zea mays 'Ottofile giallo Tortonese'
Mais er et ettårig kornslag som blir opptil 6 m høyt (normalt 2–3 meter). Mais er verdens største kornart med en produksjon på 1021 millioner tonn (2014), en økning på 400 millioner siden 2000. Mais utgjør med dette 40 % av den samlede kornforsyningen i verden.
Innhold
1 Botanikk
2 Agronomi
3 Opphav og historie
4 Bruksområde
5 Produksjon og bruk
6 Referanser
7 Eksterne lenker
Botanikk |
Mais (Zea mays L.) er en diploid art med 10 par kromosom. Maisgenomet kan variere mye mellom individ og etter geografisk opphav. Disse variasjonene er sannsynligvis grunnlaget for de sterke heterosis-effektene som er blitt utnyttet i planteforedlingen siden 1920-tallet.[1] Såkalt hybridsorter er mer produktive og sammen med genmodifisering gjør de foredlingen av mais svært lønnsomt. Genmodifiserte sorter er dyrket på minst 90 % av USAs maisareal. Det gjelder sorter med resistens mot ugrasmiddel som RoundUp, såkalt «Round-Up Ready», RR. Videre er det såkalte Bt-resistens mot insekter som stengelborer, rotmark eller begge.
Agronomi |
Mais blir radsådd, som enkeltkorn. Mais spirer og vokser best i varmt tempererte til tropiske klima, og tilpassing til kjøligere nordeuropeiske klima kom først i gang etter andre verdenskrigen. Moderne sorter har vanligvis bare et strå, men fra stengelen vokser det fram 1-3 sidegreiner, som blir til kolber med rekker av hunkjønnede blomster- og frøanlegg. Blomstringen er lett synlig som såkalte «silks», de lange arra blir synlig, et pr frø. Hanblomstene er en forgrening blomsterstand i toppen av strået, på engelsk «tassel». Mais er en kryssbefrukter som i hovedsak blir pollinert av andre planter. Selvbefruktning blir unngått ved at hunblomsten (silking) som oftest kommer 3-5 dager før hanblomstene (tasseling). På dette tidspunktet er tradisjonell mais svært følsom for tørkestress, det kan forsinke pollineringen og gi dårlig frøsetting. Sortene er blitt vesentlig mer tolerante de siste tiåra, blant annet fordi intervallet mellom hun- og hanblomster er blitt kortere.[2] Moderne hybridsorter tåler tre ganger så tett planting som for 100 år siden. Lengden på strået er også mer enn halvert.[1]
Opphav og historie |
Mais er en dyrket (domestisert) form av den ville teosinte (Zea mays ssp. parviglumis). Molekylær og arkeologisk datering peker begge mot at de skilte lag for 8000-9000 år siden og at mais stammer fra Mexico[3]. Forskjellene mellom dyrket mais og vill teosinte er så påfallende store, at dette opphavet ble avvist på 1900-tallet. Den molekylære genetikken har likevel slått fast at 3-5 mutasjoner er nok til å «forvandle» teosinte til mais[4]. Likevel skjedde mutasjonene neppe samtidig. De eldste bevarte maiskolbene er 3-5 cm lange og har få rader med frø. Det er også store kvantitative variasjon i mais, både i kolber, plantehøyde, klimatilpassing og avling som har kommet fram gradvis ettersom maisen ble dyrket lenger sør og nord i Amerika. Avgjørende for dette var at spesielt flintmais endret seg fra ei kortdagsplante til ei dagnøytral plante som kunne blomstre og sette frø på lange dager i nord[5]. Den karibiske maisen som Columbus tok med til Europa i 1493, var sannsynligvis bare egnet lengst sør i Spania. Senere innførsler av tidlig flintmais fra Nord-Amerika var avgjørende for etableringen i Sør- og Mellom-Europa, i middelhavslanda og via Egypt til Øst-Afrika. Tropisk mais fra Sør-Amerika kom til Afrika omkring 1540 via Kapp Verde som del av slavehandelen. Mais kom til Indonesia alt i 1496 og til Kina i 1516[6].
Bruksområde |
Mais forekommer i ulike «raser» basert i hovedsak på hvor hardt kornet er. Dette avgjør bruksegenskapene til kornet. Det gjelder også fargen på frøskallet:
- Flint mais er rund til dropeformet med hard og glasaktig endosperm som gjør den tung å male. Det er ofte litt myk stivelse innerst. Den var den vanligste maisen i Nord-Amerika i eldre tid.
- Pop corn er en spesielt hard type flint mais. Med mindre frø og tettere pakking vil vannet i den myke stivelsen innerst bli en slags trykk-koker som eksploderer («gelatiniserer») når vannet koker. Dampen vil føre til at kornet ekstruderer eller «poppar».
- Floury (melen) mais er det motsatte av flint mais med en myk tekstur og tynt frøskall. Frøene er lettere å male. Av den grunnen er de den tradisjonelle maisen til å male mel til tortillas, corn chips («nachos») etc. Fargen er vanligvis hvit, men blå mais er også verdsatt.
- Dent mais er hard ytterst, men med en myk kjerne som når den et tørket, får et innsøkk, liksom ei tann. Dette er hovedtypen av mais i dag. Fargen til dyrefôr er oftest gul, til mat hvit.
- Sukkermais ble godt kjent for amerikanske indianere. Syntesen av stivelsen er nedsatt, så kornene i stedet for samler opp sukker. Den er derfor en grønsak.
Waxy mais har en voksaktig endosperm pga. endret sammensetning av stivelsen (nær 100 % amylopektin). Denne rasen stammer fra Kina og er der brukt som mat, men har i dag en stor industriell bruk.
Mais er i hovedsak et fôrkorn. Mye går og til industriell bruk, og de siste 15 årene til bioetanol. I 2015/16 gikk 52% av all mais til dyrefôr, 29 % til industri (inkludert bioetanol) og 18 % til mat.[7]
Produksjon og bruk |
Diagram som viser verdens viktigste områder for maisproduksjon
Mais har alltid vært viktigste kornet til mat i store deler av Sør- og Mellom-Amerika. I løpet av de siste 200 årene har den fått samme plassen i Afrika. Et særtrekk ved mais er at den er både et korn og en grønnsak. Etter så lite som 50 dagers veksttid, kan umodne kolber fra tidlige sorter bli til mat i knipa («the hungry period» ) når forrige års avling er slutt og årets ennå ikke er høstet.
Selv om mais er en viktig del av kjøkkenet i Sørstatene i USA, går bare 2.5 % direkte til mat. Amerikaneren får likevel i seg mais mange ganger om dagen. Den inngår i minst 4000 vanlige matvarer i et supermarked, som maisolje, som mais-sirup, som stivelse modifisert til tykningsmiddel osv.
Mais kan ha mange farger i frøskallet, i aleuronlaget omkring endospermen eller i sjelve endospermen. Der mais er brukt til mat, er fargen helst hvit. Blå eller brun mais er også akseptert, mens ikke gul. Den er bare brukt til dyrefôr[8].
I USA, Canada, Australia og New Zealand heter kornet corn, elles i verda mais. «Korn» betyr vanligvis det viktigste kornslaget.
USA er verdens suverent største maisprodusent. Mer enn en tredel, så kommer Kina og Brasil.[9]
| De ti største maisprodusentene i 2013[9] | |
|---|---|
| Land | Produksjon i tonn |
| USA | 353 699 441 |
| Kina | 217 730 000 |
| Brasil | 80 516 570 |
| Argentina | 32 119 211 |
| Ukraina | 30 949 550 |
| India | 23 290 000 |
| Mexico | 22 663 953 |
| Indonesia | 18 053 100 |
| Frankrike | 15 053 100 |
| Sør-Afrika | 12 365 000 |
Referanser |
^ abTroyer A.F. «Adaptedness and Heterosis in Corn and Mule Hybrids». Crop Sci. 2006;46(2):528-43.
^ Baenziger P.S, Russell, W.K., Graef, G.L., Campbell, B.T. «Improving Lives: 50 Years of Crop Breeding, Genetics, and Cytology (C-1)». Crop Sci. 2006;46:2230-44. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^ Matsuoka Y, Vigouroux Y, Goodman MM, Sanchez G J, Buckler E, Doebley J. «A single domestication for maize shown by multilocus microsatellite genotyping.». Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America. 2002;99(9):6080-4. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^ Doebley J.F, Gaut B.S, Smith B.D. «The Molecular Genetics of Crop Domestication». Cell 2006;127(7):1309-21. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^ Hung H-Y, Shannon L.M, Tian F, Bradbury P.J, Chen C, Flint-Garcia SA; m.fl. «ZmCCT and the genetic basis of day-length adaptation underlying the postdomestication spread of maize.». Proceedings of the National Academy of Sciences. 2012;109(28):E1913–E21. CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl. (link)CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^ Mir C, Zerjal T, Combes V, Dumas F, Madur D, Bedoya C; m.fl. «Out of America: tracing the genetic footprints of the global diffusion of maize.». Theoretical and Applied Genetics. 2013;126(11):2671-82. CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl. (link)CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^ «Corn Production».
^ Cann, Mc (2005). Maize and Grace Africa's Encounter with a New World Crop 1500–2000. Cambridge, Mass., London: Harvard University Press.
^ abhttp://faostat3.fao.org/faostat-gateway/go/to/browse/Q/QC/E
Eksterne lenker |
- (sv) mais hos Dyntaxa
- (en) mais i Encyclopedia of Life
- (en) mais i Global Biodiversity Information Facility
- (en) mais hos NCBI
- (en) mais hos ITIS
- (en) mais hos Tropicos
- (en) mais hos The International Plant Names Index
- (en) Kategori:Zea mays – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Zea mays – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Zea mays – detaljert informasjon på Wikispecies
Denne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å
|
Kategorier:
- Gressfamilien
- Korn
- Brune blomster
- Ord og uttrykk fra indianske språk
(RLQ=window.RLQ||[]).push(function()mw.config.set("wgPageParseReport":"limitreport":"cputime":"0.604","walltime":"0.936","ppvisitednodes":"value":1518,"limit":1000000,"ppgeneratednodes":"value":0,"limit":1500000,"postexpandincludesize":"value":33769,"limit":2097152,"templateargumentsize":"value":2834,"limit":2097152,"expansiondepth":"value":8,"limit":40,"expensivefunctioncount":"value":16,"limit":500,"unstrip-depth":"value":0,"limit":20,"unstrip-size":"value":8289,"limit":5000000,"entityaccesscount":"value":16,"limit":400,"timingprofile":["100.00% 870.784 1 -total"," 43.45% 378.395 1 Mal:Artslenker"," 26.71% 232.605 1 Mal:Autoritetsdata"," 8.66% 75.442 6 Mal:Kilde_artikkel"," 7.10% 61.831 1 Mal:Taksoboks"," 7.03% 61.207 1 Mal:Botanikkstubb"," 6.61% 57.597 1 Mal:Temastubb"," 6.26% 54.523 1 Mal:Navboks"," 5.15% 44.862 1 Mal:Navboks/kjerne"," 5.14% 44.735 1 Mal:Taksoboks/kjernekode"],"scribunto":"limitreport-timeusage":"value":"0.388","limit":"10.000","limitreport-memusage":"value":7652504,"limit":52428800,"cachereport":"origin":"mw1303","timestamp":"20190705161026","ttl":2592000,"transientcontent":false););"@context":"https://schema.org","@type":"Article","name":"Mais","url":"https://no.wikipedia.org/wiki/Mais","sameAs":"http://www.wikidata.org/entity/Q11575","mainEntity":"http://www.wikidata.org/entity/Q11575","author":"@type":"Organization","name":"Bidragsytarar til Wikimedia-prosjekta","publisher":"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":"@type":"ImageObject","url":"https://www.wikimedia.org/static/images/wmf-hor-googpub.png","datePublished":"2004-11-16T09:12:28Z","dateModified":"2019-04-20T11:25:38Z","image":"https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/e3/Zea_mays_-_K%C3%B6hler%E2%80%93s_Medizinal-Pflanzen-283.jpg"(RLQ=window.RLQ||[]).push(function()mw.config.set("wgBackendResponseTime":162,"wgHostname":"mw1319"););
